En delt bildevegg til gjentreffet

Gjestene er ikke begrenset til det de fotograferer den kvelden. Å velge fra galleriet fungerer like godt for et skannet klassebilde allerede lagret på en telefon, eller et bilde av en gammel utskrift noen har med seg, som for et bilde tatt minutter tidligere. De to havner i samme album, i den rekkefølgen de ble lagt til, i stedet for at de gamle blir liggende i en egen eske som aldri blir skannet.

Et klassetreff handler som regel om gjenkjennelse: å matche et ansikt tjue år senere med et ansikt i en russeavis eller et klassebilde. En vegg i rommet, som viser det folk legger til gjennom kvelden, gir alle noe å se på sammen og snakke om, noe som gjør mer for et rom av halvglemte klassekamerater enn bilder som blir liggende på enkelttelefoner til noen tar seg tid til en gruppechat etterpå.

Et slektstreff spenner ofte over flere generasjoner enn noen annen type sammenkomst, fra besteforeldre til barn som er for små til å holde en telefon selv. Gjestesiden krever ikke mer enn et telefonkamera, så en besteforelder kan legge til et bilde like lett som alle andre, og veggen gir den yngste generasjonen noe å peke på som knytter dem til slektninger de nettopp har møtt.

Gjestelenken er ikke begrenset til en kode på et bord. Sendt på SMS, WhatsApp eller e-post til noen som ikke kunne reise, åpner den samme gjesteside, så en slektning på andre siden av jorden fortsatt kan legge til et gammelt bilde, eller rett og slett se albumet når det er over.