En polaroid-gjestebok i bryllup, og hva den krever

• Et album med hjørner eller lommer, eller et enkelt hefte og dobbeltsidig teip.
• Minst ett direktebildekamera, og et nummer to over omtrent seksti gjester, for ett kamera blir en kø.
• Film til hver gjest, pluss en reell margin til omtak. I et mørkt lokale er omtak ikke et unntak, men regelen.
• Penner som skriver på en blank kant, og et reservesett, for de vandrer av gårde.
• Et skilt som forklarer hva man skal gjøre, for et direktebildekamera på et bord sier seg ikke selv for alle.
• En person som etterfyller, bytter film og teiper inn bildene. Det er en oppgave, og den lander på din mest pålitelige venninne.

• Filmen tar slutt før kvelden gjør det, og den siste timen, den høyeste og varmeste, blir timen uten bilder.
• Lokaler lyses opp for stemning, ikke for direktebildefilm. Ansikter blir mørke, og et andre forsøk koster et ark til.
• På den smale hvite kanten er det plass til omtrent seks ord, så skriften er sjelden den delen du beholder.
• Gjesten tar sitt eget bilde med hjem, og siden det skulle fylt, står tom.
• Det finnes ett eksemplar. Blir det igjen i lokalet, er det borte, og ingen fil finnes noe sted.

Tiltrekningen er et bord der folk samler seg, og en ekte side til slutt. Begge deler overlever uten film. Sett fram albumet og et QR-kort ved siden av, og la gjestene fotografere med kameraene de kom med: bildet havner i albumet ditt i full oppløsning, i det lyset telefonen deres faktisk klarer, med så mange forsøk de vil og uten at noen av dem går tapt.

Etterpå laster du ned hele albumet som én fil og trykker det du vil, i det formatet du vil, i så mange eksemplarer du vil. Den trykte boken blir til likevel. Den er bare ikke lenger det eneste eksemplaret, og ikke lenger begrenset til det som fikk plass i en pakke.

Bordet kan fortsatt se ut som en stasjon. Galawall lager en trykkeklar A4-PDF med et skilt og fire bordkort, i ti QR-utforminger og seks farger, i samme uttrykk som gjestesiden din.

Hvis direktebildekameraet hører til bildet du har i hodet, behold det, og kjøp mindre film enn du hadde tenkt. Sett QR-kortet ved siden av albumet. Kameraet blir det man leker med, og telefonene blir det som tar vare på kvelden. Ingenting går tapt på en for mørk eksponering, og albumet er fortsatt en gjenstand.