En levende bildevegg til konfirmasjonen

Faddere tar bilde fra sin benk, besteforeldre fra sin, og et søskenbarn får kanskje det beste bildet av alle rett før konfirmanten går inn. Ingen av dem tenker på å sende det videre samme kveld, og uken etter er det glemt på en telefon ingen andre ser inn i.

En delt vegg endrer ikke hvem som tar bildene, bare hvor de havner. Det samme bildet fra benken blir liggende i samme album som alle de andre, i stedet for å bli værende alene der det ble tatt.

Konfirmasjonsdagen har som regel to deler: seremonien, med et fastsatt tidspunkt og en fast plassering, og festen etterpå, hjemme eller i et leid lokale, med mat og gjester som blir lenger. Gjestesiden er åpen fra det øyeblikket veggen opprettes, så bilder fra begge deler havner i samme album uten at noen må samle dem inn etterpå.

En fadder som bare rekker seremonien kan fortsatt legge til bildene sine før de drar, og en gjest som bare kommer til festen trenger ikke ha vært i kirken for å bidra til det samme albumet.

Konfirmanten selv er sjelden den som går rundt med telefonen fremme; det er foreldre, faddere og besteforeldre som gjør det, gjerne uten å vise frem bildene før lenge etterpå. Vises veggen på en skjerm i festlokalet, ser konfirmanten dem samme kveld, sammen med resten av familien, i stedet for å få dem tilsendt i biter uken etter.

Konfirmasjon er gjerne en roligere anledning enn en bursdag eller et bryllup, med et program som starter presist og gjester i sitt fineste. Et av de stillere utseendene, med et mykt forsidebilde, passer bedre til den tonen enn et av de mer fargerike, uten at det gjør noe med hvordan gjestene legger til bilder.